Drøbak Varmbad er oppført i 1902, bare 2 år etter at Strømbadet (Dame- og Herrebadet) ble etablert i Badeparken. Allerede den gang så kommunen og befolkningen at Drøbak hadde store muligheter til å trekke badegjester til byen. Det var «vår egen» byggmester Kristian Bruun, som reiste bygget. Bruun var lokalpatriot og la sin sjel i å reise et vakkert, harmonisk og funksjonelt bygg like inntil sjøkanten med fri utsikt til Drøbaksundet.
Varmbadet fikk da også straks status som en perle ved fjorden. I en reklamebrosjyre noen år senere står det:
«Varmbadet har helt ut svart til sin hensikt og har vært besøkt av tusener, som her har fått lekedom for revmatiske og andre plager. Dette ligger i det fortrinnelige gytje badet bruker og ved den utmerkede betjening av forekommende og øvede folk. Varmbadet besørger dessuten furunålbad, omslag og varme sjøbad i tiden juli-august. Varmbadet er en solid murbygning med solrik ventehall med herlig utsikt over fjorden».
Men på midten av 1940-årene ble det for dyrt å drive badet et en nedgang i besøkende, og bygningen ble stort sett liggende ubrukt. Men i 1947 fikk Varmbadet nytt liv og ny status. Ingeborg Lacy, som hadde sommerhus på Fiskerstranda, fikk ideen om å lage en dukkefabrikk. Da hun fikk leie det gamle Varmbadet til formålet, satte hun i gang med ny innredning og utstyr. Snart ble flere titalls Drøbaks-husmødre engasjert i fremstilling av dukker, så vel på den nye fabrikken som hjemme hos seg selv. Tivolier og butikker sto i kø for å få kjøpe. Særlig var det populært med teddybjørner.
I 1958 solgte fru Lacy dukkefabrikken til en plastfabrikk i Moss, som drev den i to år, inntil bestyrer Karl Randin fra Drøbak, overtok det hele. Han drev dukkefabrikken frem til 1977.
Deretter tok vår eminente tegner, Jan-Kåre Øien, lokalene i bruk som atelier. I 1985 pusset han opp og malte hele bygningen egenhendig.
I årenes løp har det vært mange innom Varmbadet. Filmprodusenten Lars Rasmussen og kunstmaller og grunnlegger av Drøbak kunstforening, Egil Dahlin, brukte det største rommet i 2. etasje som atelier. Senere ble det arrangert kunstutstillinger der, og foreninger leide lokalet til sammenkomster og foredrag.
I 1993 fikk Verneforeningen Gamle Drøbak sitt faste tilholdssted der, for møtelokaler, styrerom og arkiv. Foreningen satte i gang dugnad, laget kjøkken og toalett og brukte det store lokalet til utstillinger og møter for publikum. I underetasjen har Verneforeningen to rom med utstilling om Drøbak som var og ett rom om badekulturen i Drøbak.
I 1995 tok også Drøbak Kunstforening del i oppussing, og viste interesse for et permanent sted å være (etter 40 års nomadetilværelse).
I dag har disse to foreningene avtale med Frogn kommunen om fast bruk av bygningen. Foreningene har ansvar for det innvendig vedlikehold, mens Frogn kommune tar ansvar for ytre vedlikehold. Akustikken i bygget var ganske håpløs, men nu i de siste årene har disse foreningene nedlagt et betydelig arbeid, og har virkelig lykkes å få til utmerkede forhold for utstillinger og arrangementer. Så det ser lyst ut for Varmbadets fortsatte liv.
I 2010 ble Varmbadet tildelt verneplaketten av Verneforeningen Gamle Drøbak.
