Ingebjørg Une Hagen

Ingebjørgs Une Hagens retrospektive utstilling spenner vidt. Fra arketyper, i den biologiske forstand av begrepet, som en type stamfar for dyr eller planter, til den den filosofiske betydningen arketyp, som et evig og uforanderlig ur- og mønsterbilde, selve idéen. I arbeiderne hennes av de store afrikanske dyrene, elefant, bøffel og flodhest, er det idéen av dyret som manifesterer seg, ruvende stille på store flater av papir.  Det er som om dyrene baner seg vei ut av tiden, de trer ut av den bearbeidede, ruglete bakgrunnen som underbygger tidløsheten i motivet, ut i rommet her og nå.  Er det de knudrete fjellveggene hun gjenskaper, slik hun opplevde hulemalerier for første gang i Zimbabwe , der hun fanget bildet av dyrene i tusener av år gamle hulemalerier, i det landskapet de lever i; en afrikansk elefant brasende ut av bushen! En elefantfamilie på vandring. Skjellsettende opplevelser. Hun festet øyeblikket til papiret, silkepapir rett fra motivene, maleriene på huleveggen. Hun fortsetter å bearbeide motivene, ut fra fotografier, i tegning, i grafikk, monotypier. Og hun monterer det i collager.  Etter hvert hentet hun inn den norske elgen i repertoaret, det mest klisjéaktige motivet i norsk kunst. Et dyr hun hadde hatt sterke opplevelser med i oppveksten i Hakadal. Nå bearbeider hun dem i ulike teknikker og format, alltid presist fanget, akkurat det som karakteriserer dyret elg; formen, tyngden og tilstedeværelsen. Alltid er det tegningen som ligger til grunn, tegningen sitter i ryggmargen, og en søken etter et uttrykk og en estetikk. Etter hvert også med et høyst personlig, humoristisk og alvorlig skråblikk til dadaistenes antikunst: En installasjon av readymades; et skrivebord, et elgkranium med armlenet til en dragestol som gevir, et blekt elgfoster i en åpen skuff. Bli med, se, opplev, og tenk, oppfordrer kunstneren. Hvis det er en fasit i kunsten hennes, så er det å tenke med kunstverket, la det virke i livet ditt. Det er alvor nå.

Ville pattedyr utgjør i dag kun 4 prosent av den totale pattedyrbiomassen på jorda, mens 96 prosent er mennesker og husdyr. Kilde: Living Planet Report WWF 2024.

Dobbelttenkning

«Å tro på to motstridende ting samtidig»

«Å benekte eksistensen av en objektiv virkelighet og hele tiden ta hensyn til den virkeligheten man benekter». Begrepet dobbelttenkning er hentet fra George Orwells roman «1984» (1949)

Vi er redd for de store pattedyrene, men myggen er mye farligere for menneskene. Etter en reise til Svalbard, startet Ingebjørgs insekts periode, en periode hun fortsatt utforsker med stor interesse. Det store i det lille, mikrokosmos og makrokosmos, hvordan alt henger sammen med alt.  Sikaden, som ikke er en gresshoppe, men en nebbmunn, hadde hun fått øynene opp for under oppholdet i Afrika. Der koplet hun mønsteret på afrikanske tekstiler og tegningene på sikadens kropp og vinger. En forbindelse mellom det vi kler på oss og det vi ser i naturen. Periodiske sikaders fortsatt ikke helt kartlagte livssyklus fascinerte henne så mye at det resulterte i det fortsatt pågående prosjektet PERIODISK.  Store florlette gjennomskinnelige trykk, håndtrykk fra kalkerpapir på silkepapir, henger løst over hverandre på veggene, vakkert og sterkt.  Skarabeer, sikader og hexapoder er fryktinngydende når insektene opptrer i tilnærmet  menneskestørrelse og formet som 3D objekter. Men de er også vakre translucente slør montert lag på lag som spiller på lys og bevegelse i rommet. Og humørfylte, som når et småkryp er kledd i rød badedrakt «min mor sydde da jeg skulle lære å svømme.». Et sterkt miljøengasjement og en høyt oppdrevet estetikk, samt innsmett av personlig varme og humor, går sammen i Ingebjørg Une Hagens kunst. Dypt alvorlig og oppriktig er hennes tolkning av begrepet Dobbelttenkning. Det kan leses som en kunstteoretisk økokritikk som minner oss om hvordan alt henger sammen i naturen, og hvordan mennesket er den mest fryktinngytende skapning i sin trang til å (ut)rydde i det naturgitte systemet, men at man kanskje kan beholde troen på at naturen klarer seg tross alt…

Anne Schäffer. Drøbak 2026