«Pidestall»
Om Toril Bonsaksen
Toril Bonsaksen har sin bakgrunn fra Kunsthøgskolen i Oslo hvor hun har en Bachelor og Master i skulptur, smykke- og metallkunst (2008). I 2017 fullførte hun et deltidsstudium i Kuratorarbeid ved Høgskolen i Bø. Flere av hennes kunstverk har blitt innkjøpt av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, offentlige institusjoner og private samlere. Hun har de siste årene jobbet med store offentlige utsmykninger og bestillingsverk.
I utstillingen ”Pidestall”, presenterer hun flere parallelle prosjekter. Det som er felles for prosjektene er at hun jobber med ulike former for foredling. I alle prosjektene har hun tatt et eksisterende objekt, en gjenkjennelig gjenstand eller et naturelement. Disse har gjennom bearbeidelse på forskjellige måter blitt satt i en ny kontekst, blitt opphøyet og fått nytt liv.
Presentasjon av prosjektene
I utstillingen Pidestall presenterer jeg flere parallelle prosjekter. Det som er felles for prosjektene er at jeg jobber med ulike former for foredling. I alle prosjektene har jeg tatt et eksisterende objekt, en gjenkjennelig gjenstand eller et naturelement. Disse har gjennom bearbeidelse på forskjellige måter blitt satt i en ny kontekst, blitt opphøyet og fått nytt liv.
Historier jeg har funnet
Jeg har benyttet meg av teknikker som man vanligvis bruker innenfor smykkekunst til å fatte diamanter og andre edelstener. Mine edelstener er; gamle-, rustne-, patinerte- og slitte gjenstander som jeg har funnet på Tåvær et gammelt handelsvær som ligger på en øy utenfor Vega. På øya har jeg sammen med familien min jobbet med bevaring og bygningsvern i 6 år. Alle objektene bærer i seg en historie. Ved bruk av det edle metallet sølv og gamle manuelle smykketeknikker vil jeg løfte frem bruddstykker av disse historiene.
Jeg samler på gamle-, rustne-, patinerte- og slitte gjenstander. Disse er mine edelstener; fulle av historier om drømmer, hverdagen, og levde liv.
Alle objektene er montert på 90 mm tykke Mdf plater (33cm*53cm)
Bølger jeg har hørt
I de tre ankerskulpturene har jeg brukt tre rustne gamle stålanker som modell og gjengstøpt de i det edle metallet bronse. Ankeret er et symbol som mange har et forhold til, spesielt på kysten. Tradisjonelt symboliserer det håpet. Titlene har jeg stjålet fra Erik Byes tekster, som ofte handler om livet på og langs kysten.
Planter jeg har møtt
Jeg samler ikke bare på objekter som bærer en historie i seg, men også små organiske skatter som jeg finner i naturen rundt meg og ute på reiser. Ved hjelp av en galvanisk reaksjon kapsler jeg disse inn i et lag av kobber. Når de organiske skattene får et lag av metall opphøyes de til noe edlere og får et element av noe varig.
Alle de organiske kobberelementene er montert på 90 mm tykke Mdf plater (27cm*33cm)
Strukturer jeg har sett
Gjennom teknikken fotoetsing jobber jeg med grafiske avtrykk av strukturer ogmønster jeg finner i naturen. Her tar jeg for meg kråkebollen og dens mønster. Jeg tar et bilde av kråkebollen, framkaller den på en kobberplate og etser negativet ned i platen. Når jeg har negativet, trykker jeg grafiske trykk i forskjellige fargevariasjoner ut fra negativet.
Varmbadet